Ekstrem utmattelse + blodbad = velykket tur

jintan på tur

Hvem hadde trodd at kun snaue 24 timer etter dette idylliske turbilde ble tatt ville turen ende i et dramatisk blodbad? Ikke den intetanende naive jenta til høyre i hvertfall! Det er sikkert og visst!

Som kjent, eller i det minste nevnt, var jeg på sykkeltur over helgen. Sykkeltur?! tenker du kanskje, men Camilla du eier da ikke et atletisk ben i kroppen din! Sant så sant, og jeg kan kun konkludere med at jeg må ha vært midlertidig insane da jeg kom opp med ideen. For ja, det var faktisk min idè. Så da blir man kanskje ikke overrasket over å høre at da jeg skulle ut å kjøpe sykkel var det ikke akkurat det ateltiske aspektet av salget jeg fokuserte på. Jeg valgte rett og slett den peneste av alle sykkelene. Den var hvit, hadde kurv, og viser seg kun 3 gir og pedalbrems.  Men nok om det, som om jeg ikke allerede var overambesiøs da jeg bestemte meg for å dra på sykkeltur, valgte jeg også å ta med meg mine to mest atletiske venner. Silje, til venstre på bilde med den vilt overpakkede sekken som bruker hvert ledige sekund på å trene, og har søkt NIH til nesteår, og Synnøve i midten som har brukt det siste året til å sykle til jobb uansett værforhold i tillegg til spinning 1-2 ganger i uken. Hva tenkte jeg på!?

Jeg tror rett og slett funnet av Max Muskel har gått litt til hodet på meg og jeg sitter nå med vrangforestillingen om at jeg er en meget trent person. Åh så feil kan man ta, og det tok ikke lange tiden før jeg var tilbake med beina godt plantet på jorda. Bokstavlig talt, for det var de færreste bakker jeg hadde styrke til å faktisk sykle opp. Mine sykkelvenner var dog tapre og fant på flere artige måter å underholde seg selv mens de ventet på at sin mindre trente venninne skulle ta dem igjen (opp til et kvarters lange ventetider). Det absolutt lavepunktet var kanskje når jeg ble tatt igjen av et par med barnevogn. Til fots. Som om ikke dette var ille nok klarte vi til og med å sykle flere kilometer feil. I kun nedoverbakke. Hvilket betyr, et par kilometer opp igjen. Hvilket betyr døden.

bedrag

Dette var punktet, halvveis i bakken hvor jeg bestemte meg for å stoppe og late som jeg nøt utsikten mens i virkeligheten vurderte jeg hvilken måte som ville være best for å ta livet av meg selv. Drukning i foss hørtes passende dramatisk ut.

Det er det mest utmattende jeg noensinne kommer til å gjøre bortsett fra barnefødsel. Og for å si det sånn så er jeg ikke så sikker på om det er verdt det lenger. Det skal sies da vi endelig kom frem var det nydligere enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Dog jeg var så sliten at jeg overhodet ikke stusset da Elisabeth fortalte meg at hun hadde sett en panda. Jeg ble faktisk lettere skuffet da hun fortalte meg at det var en luftballong-panda. Det er jo ingenting å skryte av. Det faktum at pandaer kanskje ikke lever vilt i Norge falt meg ikke inn. Jeg har ikke mange bilder fra selve leirstedet. Erik og Elisabeth som hadde dratt dagen før hadde tatt seg godt til rette med telt og hengekøye, bålplass og barkebåter. Altså de hadde laget barkebåtene. Vi hadde med seigmenn som mannskap. Nei nå roter jeg meg bort, poenget er det var hundre prosent idyllisk norsk natur og jeg hadde en herlig ettermiddag, kveld og morgen før vi skulle sykle hjem igjen. Jeg fikk til og med padlet litt i kajakk!

Det jeg ikke nevnte i stad var at min nydelige skjønnhetsdronning av en sykkel ikke helt taklet jomfrureisen sin og i løpet av turen til hadde mesteparten løsnet, inkludert rattet. Men vi er da alltid berett, og rattet ble fikset og tjo og hei vi var i vei og denne gangen gledet jeg meg, for alle de oppoverbakkene til skulle nå på magisk vis bli til nedoverbakker. Og jeg, personlig foretrekker nedoverbakker. Eller jeg gjorde i minste det. Før jeg fikk sagt «Skrubbsår» ble jeg nemlig meget mye bedre kjent med herr grusvei enn jeg noensinne hadde behov for å bli. Jeg ble rett og slett forvandlet til en levende holdningskampanje for «Bruk hjelm». Jommen godt at det ikke finnes en situasjon Synnøve ikke er forbredt på.

Plastret opp og klar til å fortsette turen (hadde jo ikke noe valg):

Sykt smart å begynne å bruke hjelm ETTER man har falt. Helt ærlig orket jeg ikke alle «Du må bruke hjelm vettu» kommentarene fra tilfeldig forbipasserende. Jeje bruk hjelm folkens, ellers ender dere opp som meg. Det at jeg forsåvidt hadde endt opp med de nøyaktig samme skadene dersom jeg hadde brukt hjelm velger jeg å se bort i fra. Jeg var jo tross alt veldig heldig. Eller så har jeg bare amazing falle-riktig-skilz. Jeg velger å tro det siste. Men jeg lever da! Med et par ekle værkende gule sår på listen over skavanker. Jeg vurderte å ta et par closeup bilder, men så kom jeg på at jeg vil jo ha lesere, ikke sende dem skrikende avgårde. Lett å glemme. Jaja dette ble langt, kudos dersom du leste alt, men det er det nok de færreste som gjorde dere tekstsky mennesker 😉

Advertisements

14 kommentar to “Ekstrem utmattelse + blodbad = velykket tur”

  1. Marlene Says:

    Hehe. Tusen takk! 😀

    så ikke noe godt ut med de skrubbsårene, huff.

  2. Hanne Katrine Says:

    Det der så ikke akkurat godt ut, nei! Men som en liten trøst kan jeg jo si at du skriver veldig bra. Morsomt å lese 🙂

  3. Hanne Says:

    Huffameg, dramatisk tur;) Mwn veldig underholdende skrevet, sitter og fniser mens jeg leser det:)

  4. Kayso'n Says:

    aaj, det hørtes ut som litt av en heavy tur du! jess! huffda, litt av noen skrubbsår, men da skal en være tøff og si at det er merker fra en med gøts og som er tøff, hehe 😛 skrubbsår er ikke for pingler 😛 hihi

  5. Linn Marie Says:

    oj oj litt av en tur ja, haha stakkars som endte opp med så mye skrubbsår, det så aldeles ikke noe godt ut i det hele tatt. Er en grunn til at jeg er vettskremt for å sykle på grus haha. Men er jo bra at du kom deg helskinna (forsåvidt) hjem da, hørtes egentlig veldig koslig ut med lang sykkeltur, selv om jeg tror jeg skal la være å prøve på den. Kondisen hadde ikke takla det tror jeg 😛

  6. irene Says:

    hahaha, dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge! :´D haha, du er så flink til å skrive morsomt. ^^

  7. Cecilie Says:

    Haha, jeg leste det! Hurra for meg! Og jeg syntes det var underholdende, jeg! Men har såklart en god dose medfølelse for deg også, såklart. AU! Men du, det så helt sykt varmt ut å sykle i det været der? Jeg tror jeg hadde rent vekk. Puh. Hater å være varm! Resten av bildene var fine, og turen ser idyllisk ut til 1000. Lever sykkelen fortsatt, forresten?

  8. Maria Stenersen Says:

    hehe, uff. Stakkars. Jeg leste hele, du skriver så bra at dine lange tekster faktisk er verdt å lese. (:

  9. Karoline Says:

    Stakkars som falt:(

  10. Charlotte Inderhaug Says:

    Tusen takk 🙂 Huff, det der så ikke særlig godt ut! Får håpe det gikk bra tilslutt 😉

  11. silje Says:

    hofffa daaa, hehe, håper ansiktet blir som før igjen! 😉

    Takk takk =)

  12. Sandra Says:

    Sykkelturer er farlige! :b

  13. Kristina Says:

    Huff, for en dramatisk tur. Men du, er så god til å skrive, og klarer å vinkle det morsomt :p hehe, som vanlig sitter jeg å humrer for meg selv her på kjøkkenet!

  14. Utrolia Says:

    fine bilder da.. om det er en trøst 😛

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: