Archive for the ‘Uncategorized’ Category

I det siste …

juni 26, 2009

… har jeg brukt dagene mine på å…

..scoope iskrem. Og kveldene mine på å…

…spille The Sims 3. Ergo ingen tid til å blogge. Men nå må jeg sette i gang med å…

…Pakke, før jeg stikker på…

… Roskilde.

Dere får kose dere fellow bloggere, jeg kommer sterkere tilbake om en uke!

Advertisements

Revansjen 09

juni 21, 2009

Noe dere, kjære lesere, kanskje ikke vet (håper jeg, noe annet ville vært smålig stalker-ish) er at hvert år, rundt mai måned er det klart for en once-a-year happening. En showdown så dødelig, og alvorlig at man nesten kan si det baller på seg. En setninganalytiker vil kanskje allerede ha kommet til fram til svaret, men for dere vanlig dødelige, 14 juni var det klart for årets dødballkamp.

deadcamila

Viktig å holde tunga rett i munn når du bommer på ballen.

Og som nevnt er dette ingen affære du kan ta lett på. Deltakerne spiller med blod på tann, og med livet til innsats. Noe som desverre også merkes på kroppen og jeg kan med hånden på hjertet si at det forsatte å merkes ca fem dager etter kampen. Men nok om stølhet og skader som får oss til å føle oss gamle (som jeg btw er, om to timer, see what i did there? tenkte jeg skulle snike det inn litt sånn diskre). Poenget er jo ikke hvordan utfallet av kampen merkes på våre skjøre gikt-infiserte kropper, men heller stillingen. Det har seg nemlig slik at vi har faste lag når det kommer til denne tradisjonen. Tanum Team vs Team Rævva. Team Rævva var navnet utdelt fra lagkapteinen på Tanum Team, og ment som spott og spe. Vi på Rævva Team derimot valgte å omfavne vårt gitte navn, og holde på tradisjonene. Hvor skam ville det ikke være å tape ovenfor et lag kalt Rævva? Rimlig flaut vil jeg påstå.

ureglementert bekledning

Ureglementert bekledning.

Første året denne kampen tok sted, var vi russ. Det var altså i fjor, og vi løp rundt på banen med røde bukser og promille. Rævva Team knuste Tanum Team. Derfor, mente Tanum Team i år som de feige jævlene de er at det var duket for omkamp. Hvorfor? Grunnet ureglementert bekledning. Dummeste du noensinne har hørt sier du? Agreed, men mine lagkamerater er som meg og sier ikke nei til en utfordring, og møtte opp på Tanum skole med reglementert bekledning, og nytt mot. For å være litt ydmyk, eller i det minste ikke ydmyke taperene som er og vil alltid være Tanum Team så la meg gjøre det kort. Vi vant. Nei vi knuste dem. Twice. Føltes det godt? Sånn passe.
Så du skal ikke se bort i fra at om et års tid fra nå (eller kanskje bare senere i sommer, dødball er ufattelig gøy faktisk), dersom denne bloggen fremdeles lever, vil jeg skrive om Re-Revansjen 2010. Noe jeg vil påstå er rimlig unødvendig med tanke på at vi alle vet hvordan utkommet vil være. Men hva kan jeg si, vi må ikke ta fra dem den barnslige naive tankegangen, der de fremdeles tror de har en sjanse. Det har jeg ikke hjerte til. Derfor velger vi å ydmyke dem gang på gang på gang igjen. Fordi handlinger taler høyere enn ord. 🙂

Run

Sjekk konsentrasjonen! Vi leker ikke altså.

fordi jeg fortjener det

juni 20, 2009

Jeg tok meg en spontan bloggpause jeg, for det må en få lov til å gjøre en gang i blant. Morsomt hvordan det eneste jeg gjør spontant er å IKKE gjøre ting. If you kno what i mean. Neida, men da jeg fikk en beskymret sms som lurte på om jeg var død siden jeg hverken hadde vært å finne på blogga eller på msn den siste uka (laaang setning), da fant jeg ut at det var på tide å ta ansvar, og affære. Kan jo ikke bare stikke av sånn helt uten videre, uten så mye som et knøddl! Så consider this my knøddl.

For tiden bruker jeg den energien jeg ikke har brukt på blogga på å forbedre mine kaffemaking skilz (jeg prøver på å få til sånne fancy mønster med skummet og greier, den dagen jeg mestrer det skal dere definitivt få se), masse jobb, og egentlig ikke så mye annet. JO å spille mafia. Utrolig hvor mye moro man kan ha med dette fantastiske spillet! Jeg vurderer til og med å ha et mafia themed gebursdagsselskap. Hvor vi kler oss ut som mafiaer, setter på mafia musikk og ikke minst, spiller mafia! Det tror jeg kunne blitt kjempe moro! Nå har jeg forsåvidt vært i en mafia-bursdag før, men der manglet jo den viktigste delen (dvs spillet). Men med min tiltaksløshet så er vel sansynligheten for at jeg gjennomfører denne planen kanskje ikke så aalt for stor.

Apropo fødelsesdager, så er min i overimorgen! Dersom du skulle ville sende meg gave, er det bare å sende mail så skal jeg gi deg adressen min. Har ikke noe å si om du er nyutsluppet fra mentalhospitalet og har en voldelig fortid med en tendens til å stalke folk. Så lenge du tar med deg et smil og en skikkelig dyr gave i tillegg til crazynessen så går det fint for meg!

Jeg har også hatt årets dødball showdown, og tidenes støleste uke, men det tror jeg faktisk jeg skal vie et helt innlegg til. Dette får være et slags oppdaterings/velkommen-tilbake-camilla-vi-har-savnet-deg-oh-so-much type innlegg. Så get to asskissing, jeg trenger å forbedre selvbildet mitt litt, og hva har vi da internett til?! Tell me how much u missed me ❤

PS. Utfordringene kommer også, jeg må bare få rota meg til det. Tiltak med sånn derre video vet dere.  Også må jeg jo faktisk lære meg både svensk og dansk først!

Til ettertanke

juni 14, 2009

Challenged

juni 10, 2009

akwardLitt sånn små-akward bilde fra båttur i går.

Mange gode utfordringer altså! En må nesten spørre seg selv om dere på forhånd visste at jeg er fullstendig ubruklig når det kommer alle former for dialekter og skandinaviske språk! Så nå skal jeg legge meg i hardtrening! Manglet bare at noen utfordret meg til en eller annen form for dans også, da hadde jeg vært hel-screwed! Jeg skal selvfølgelig fullføre alle utfordringene, selv om jeg tror jeg drøyer påleggs-utfordringen til kjøleskapet mitt er litt mindre fullt. Men folkens, jeg er ikke Jackass altså. Jeg mener, det er klart jeg kan stå på line mens jeg blir skutt på med paintballkuler og en babyalligator biter meg i nippern, but why would I want to? Å drikke en blanding av appelsin juice og sjokolademelk hørtes nesten godt ut faktisk, så det skal gå fint!

Den ondeste utfordringen kom selvfølgelig fra karoline (også kjent som biggest fan, nå omdøpt til evil stalker freak) som kjenner meg fra før og vet jeg har en stor frykt for ballonger (eller i virkeligheten, alt som lager eller har potensiale til å lage høye lyder). Utfordringen lyder som følger: sprekk en ballong. En enkel oppgave for noen kanskje, men ikke for meg. Ville du bedt en med høydeskrekk å hoppe i fallskjerm? Ville du fått en med edderkoppfobi til å klappe på tarantellaen din? Ville du begravd en klaustrofob levende? Karoline ville i allefall det, og jeg aksepterer herved utfordringen. Dog ikke med glede. Skal bli spennende å bryne meg på alle utfordringene deres og bevise for verden en gang for alle, at det ikke finnes en ting jeg ikke kan. Skulle du ha en god en på lager så kjør på!

Bildet som best beskriver mine varme følelser for ballonger.

En god blanding

juni 8, 2009

Dette bilde er dedikert til Linn for i år igjen, minne henne på at om tre to uker må hun bake lignende kake. Er ikke jeg omtenksom?

I dag føler jeg skikkelig for å blogge! Jeg praktisk talt bobler over av skrivelyst. Men jeg, og jeg liker virkelig ikke å repetere meg selv (jeg irriterer faktisk til og med megs med det her), men jeg har som vanlig ikke noe å skrive om. Den gang jeg var ung og arbeidsløs (altså for ca en måned siden) kunne jeg i det minste skrive om alle de fantastiske turene jeg var på, ikke at jeg innbiller meg at de var så veldig spennende så var det i det minste noe. Nå gjør jeg jo ingenting. Hadde ingen dumme kunder i dag en gang (untatt Hanne, Heidi, og Linn selvfølgelig. Har ikke glemt dere…)

Jeg kan jo fortelle om alt som ikke har skjedd da! Jeg leter fremdeles etter leilighet i Trondheim, uten hell. Jeg har ingen nye mål for tiden, ettersom sunnhetstiden min er over. Jeg har ikke gjort noen drastiske forandringer utseendemessig, ei heller personlighetsmessig. Jeg har ikke møtt noen nye mennesker, ikke fått meg nye venner, ikke forelsket meg, ikke kjøpt meg nye kjæledyr, og ingen kjæledyr har dødd(så vidt meg bekjent, men så tok det meg faktisk en uke før jeg merket at den siste kaninen dævva da så hvem vet.) Jeg har ikke pådratt meg noen nye skader siden sist. Da tror jeg vi er rimlig oppdatert på hva som ikke har skjedd.

I morgen har jeg fri fra jobb faktisk. Så da satser vi på strrråålende solskinn og tur med båten! Jeg velger å fullstendig ignorere yr.no som forteller meg at det slettes ikke er meldt strrrråålende solskinn i morgen. De ombestemmer seg en gang i timen uansett. OG nå er det bare tre to uker til jeg har bursdag! TYVE ÅR FOLKENS! Det er huge det. Nå er det faktisk ti år til neste store bursdag! Og jeg vil skikkelig feire den, men jeg er alt for lazy til å arrangere noe, så jeg stemmer for at dere blogglesere tar ansvar og arrangerer en skikkelig overraskelses-gebursdags-party for meg! Helst ikke virtuell, men jeg tar det jeg kan få (så lenge gaver er involvert)

HAH jaggu klarte jeg ikke å presse ut mer enn bare et par linjer også. Er det noe jeg ikke kan?! I think not. Seriøst. Jeg utfordrer dere, til å utfordre meg. Til hva som helst, jeg lover å gjennomføre! Og selvfølgelig dele resultatet med dere. Ikke bare lover jeg å gjennomføre, jeg lover å kicke æss i hva enn jeg utfordres i. For som sagt, det finnes ingenting jeg ikke kan.

Edit: Eh, kødda. Mente TO uker. Herredude jeg kan ikke telle.

En ulykkesfugl indeed

juni 7, 2009

Vel som jeg sa skal jeg holde en hårfin ballanse mellom det trivielle og ~*dramatiske*~, og i min bok blir det en ballanse mellom det gode og det onde. Så siden forrige innlegg var smertefullt trivielt er det vel på tide å ta runddansen tilbake til the not so great.

La meg utdype. Selv om det kanskje ikke er så meget mye å utdype sånn hvis man tenker over det. Jeg var på bokstavfest på fredag, og med den selvvalgte bokstaven U kunne jeg ikke annet enn å komme som Ulykkesfugl. Jeg hadde jo halve kostymet klart med skrubbsår over hele kroppen, så da manglet jeg bare fugledelen.

At mitt valg av kostyme skulle vise seg å være så smertefullt korrekt var jeg overhodet ikke klar over. Kvelden endte som noen alkhylfylte kvelder dessverre ender, og Elgen følte seg nok meget populær for å si det sånn. Han ble ropt på a lot.

Dagen derpå, med maange unnskyld og takke meldinger sendt til de som gjorde sitt for å holde elgen på avstand enda så mye jeg ropte på han, var det klart for jobb. Dvs, det var jobb, jeg var overhodet ikke klar for det. Jeg var så dårlig at etter en og en halv time sa sjefen min at jeg kunne dra hjem hvis jeg ville. Jeg var gone så fort som de svake skjelvende bena mine kunne bære meg. F l a u t. Så det var min helg. Resten av lørdagen tilbragte jeg i sengen og alt jeg konsumerte hele dagen var sprite og potetgull. Nå er det søndag og dog formen er bedre har jeg ingen planer om å legge om hverken kosthold eller hvilesjema.

Hvordan har deres helg vært? bedre enn min I hope!

ps. Jeg hadde det veldig gøy på festen da. Tror jeg hvertfall.

Kontrast

juni 3, 2009

Altså nå tenkte jeg at siden jeg hadde så ~*dramatisk*~ forrige innlegg så måtte jeg liksom veie opp litt med et ekstremt trivielt innlegg denne gangen. Men da kommer jo problemstillingen, hvordan gjør man trivielle ting interessant? Jeg kan jo omgjøre de trivielle tingene til dramatiske, men det ville jo igjen på en måte defeat the purpose om å skrive om trivielle ting i det hele tatt. Pickle altså, skikkelig pickle det der.

Kanskje jeg skal fortelle om den gangen jeg vasket kakeskapet. Som var i går. Eller at jeg har verdens største klump i det ene såret mitt. Eller at jeg sliter skikkelig med å ikke pille av skårpen på sårene i ansiktet mitt. Men jeg motstår fristelsen foreløpig så jeg ikke blir seende ut som Scarface. Eller at jeg elsket sesongavslutningen av The Hills og at Kristin kommer til å gjøre showet så sykt genialt igjen. Den jenta der altså! Eller at jeg har fått Donkeyboy – Ambitions på hjernen og spiller den non stop 24/7.

Mer trivielt enn det blir det ikke tror jeg! Viktig med ballanse vet dere, så jeg ikke tipper over å bare begynner med dramah. Kanskje jeg skal gjøre om bloggen til en skikkelig såpe-realityserie type blogg. Med bare masse dramah all over the place. Det hadde vært noe det! Men da måtte jeg naturligvis løyet veldig mye da, med tanke på at livet mitt generelt er ganske trivielt, med unntak av slike forferdelig sykkelulykker som jeg støtt og stadig havner i.

Nok trivielt for i dag, neste innlegg blir når jeg har vært utsatt for en bilulykke eller ligger døende av en mystisk lungesykdom på sykehuset. Until then!

Ekstrem utmattelse + blodbad = velykket tur

juni 1, 2009

jintan på tur

Hvem hadde trodd at kun snaue 24 timer etter dette idylliske turbilde ble tatt ville turen ende i et dramatisk blodbad? Ikke den intetanende naive jenta til høyre i hvertfall! Det er sikkert og visst!

Som kjent, eller i det minste nevnt, var jeg på sykkeltur over helgen. Sykkeltur?! tenker du kanskje, men Camilla du eier da ikke et atletisk ben i kroppen din! Sant så sant, og jeg kan kun konkludere med at jeg må ha vært midlertidig insane da jeg kom opp med ideen. For ja, det var faktisk min idè. Så da blir man kanskje ikke overrasket over å høre at da jeg skulle ut å kjøpe sykkel var det ikke akkurat det ateltiske aspektet av salget jeg fokuserte på. Jeg valgte rett og slett den peneste av alle sykkelene. Den var hvit, hadde kurv, og viser seg kun 3 gir og pedalbrems.  Men nok om det, som om jeg ikke allerede var overambesiøs da jeg bestemte meg for å dra på sykkeltur, valgte jeg også å ta med meg mine to mest atletiske venner. Silje, til venstre på bilde med den vilt overpakkede sekken som bruker hvert ledige sekund på å trene, og har søkt NIH til nesteår, og Synnøve i midten som har brukt det siste året til å sykle til jobb uansett værforhold i tillegg til spinning 1-2 ganger i uken. Hva tenkte jeg på!?

Jeg tror rett og slett funnet av Max Muskel har gått litt til hodet på meg og jeg sitter nå med vrangforestillingen om at jeg er en meget trent person. Åh så feil kan man ta, og det tok ikke lange tiden før jeg var tilbake med beina godt plantet på jorda. Bokstavlig talt, for det var de færreste bakker jeg hadde styrke til å faktisk sykle opp. Mine sykkelvenner var dog tapre og fant på flere artige måter å underholde seg selv mens de ventet på at sin mindre trente venninne skulle ta dem igjen (opp til et kvarters lange ventetider). Det absolutt lavepunktet var kanskje når jeg ble tatt igjen av et par med barnevogn. Til fots. Som om ikke dette var ille nok klarte vi til og med å sykle flere kilometer feil. I kun nedoverbakke. Hvilket betyr, et par kilometer opp igjen. Hvilket betyr døden.

bedrag

Dette var punktet, halvveis i bakken hvor jeg bestemte meg for å stoppe og late som jeg nøt utsikten mens i virkeligheten vurderte jeg hvilken måte som ville være best for å ta livet av meg selv. Drukning i foss hørtes passende dramatisk ut.

Det er det mest utmattende jeg noensinne kommer til å gjøre bortsett fra barnefødsel. Og for å si det sånn så er jeg ikke så sikker på om det er verdt det lenger. Det skal sies da vi endelig kom frem var det nydligere enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Dog jeg var så sliten at jeg overhodet ikke stusset da Elisabeth fortalte meg at hun hadde sett en panda. Jeg ble faktisk lettere skuffet da hun fortalte meg at det var en luftballong-panda. Det er jo ingenting å skryte av. Det faktum at pandaer kanskje ikke lever vilt i Norge falt meg ikke inn. Jeg har ikke mange bilder fra selve leirstedet. Erik og Elisabeth som hadde dratt dagen før hadde tatt seg godt til rette med telt og hengekøye, bålplass og barkebåter. Altså de hadde laget barkebåtene. Vi hadde med seigmenn som mannskap. Nei nå roter jeg meg bort, poenget er det var hundre prosent idyllisk norsk natur og jeg hadde en herlig ettermiddag, kveld og morgen før vi skulle sykle hjem igjen. Jeg fikk til og med padlet litt i kajakk!

Det jeg ikke nevnte i stad var at min nydelige skjønnhetsdronning av en sykkel ikke helt taklet jomfrureisen sin og i løpet av turen til hadde mesteparten løsnet, inkludert rattet. Men vi er da alltid berett, og rattet ble fikset og tjo og hei vi var i vei og denne gangen gledet jeg meg, for alle de oppoverbakkene til skulle nå på magisk vis bli til nedoverbakker. Og jeg, personlig foretrekker nedoverbakker. Eller jeg gjorde i minste det. Før jeg fikk sagt «Skrubbsår» ble jeg nemlig meget mye bedre kjent med herr grusvei enn jeg noensinne hadde behov for å bli. Jeg ble rett og slett forvandlet til en levende holdningskampanje for «Bruk hjelm». Jommen godt at det ikke finnes en situasjon Synnøve ikke er forbredt på.

Plastret opp og klar til å fortsette turen (hadde jo ikke noe valg):

Sykt smart å begynne å bruke hjelm ETTER man har falt. Helt ærlig orket jeg ikke alle «Du må bruke hjelm vettu» kommentarene fra tilfeldig forbipasserende. Jeje bruk hjelm folkens, ellers ender dere opp som meg. Det at jeg forsåvidt hadde endt opp med de nøyaktig samme skadene dersom jeg hadde brukt hjelm velger jeg å se bort i fra. Jeg var jo tross alt veldig heldig. Eller så har jeg bare amazing falle-riktig-skilz. Jeg velger å tro det siste. Men jeg lever da! Med et par ekle værkende gule sår på listen over skavanker. Jeg vurderte å ta et par closeup bilder, men så kom jeg på at jeg vil jo ha lesere, ikke sende dem skrikende avgårde. Lett å glemme. Jaja dette ble langt, kudos dersom du leste alt, men det er det nok de færreste som gjorde dere tekstsky mennesker 😉

Du er så flink til å trøkke…

mai 28, 2009

…Er helt klart dagens kompliment. Spesielt tatt ut av sammenheng. Uansett, vi visste alle at denne dagen ville komme, og rent teknisk sett så kom den i går, men jeg har altså hatt et stygt fall fra sunnhetsvogna. Not to worry, ingen skade skjedd, jeg var nemlig heldig og landet i et hav av kaker, is, sjokolade og andre godsaker. Flaks. Eller ikke. Og som jeg og alle alkoholikere vet, så har man først detti (eller dotti som de sier å nordnorge) av vognen så er det pokker meg ikke lett å klarte opp igjen. Så tror vi kan si farvel til SOMMERKROPPEN 09. Men jeg er ikke typen til å takle et nederlag så bra, så derfor vil jeg heller, i stedet, satse på SOMMERTÆNEN 09. Jeg referer til samme idealbilde som sommerkroppen 09:

cambuilderOne can only hope. Det er i hvertfall mitt nye mål ettersom kroppen ikke ble noe av. Mitt andre mål er å skaffe meg en sånn bikini. Jeg har bursdag snart (22. juni, memorer!) og dersom noen skulle være i tvil om hva jeg ønsker meg så trenger dere ikke lure lenger. Selv om jeg kanskje ville valgt en litt mer utfordrene modell myself. Jeg er da ingen nonne heller. Ellers skal jeg mest sansynlig, håper veldig, på sykkeltur denne helgen! Jeg er så goddamn sprek altså. Kanskje prosjekt SK 09 ikke er helt død likevel! Blir i hvertfall overnattingstur og greier og jeg gleder meg mæx. Ca sånn skal jeg se ut hele helgen:

Sykkel-CamillaØnsk meg lykke til! Det kan se ut som jeg kan komme til å trenge det. Det er alle oppdateringer jeg kan tenke på! Ellers så er alle kunder fremdeles like dumme og været er fremdeles like schizofrent! Cheers!